"But the end is reconciliation; the end is redemption; the end is the creation of the beloved community. It is this type of spirit and this type of love that can transform opposers into friends. It is this type of understanding goodwill that will transform the deep gloom of the old age into the exuberant gladness of the new age. It is this love which will bring about miracles in the hearts of men."
- Martin Luther King Jr.
Beloved Community
Den siste dagen av mitt månedslange opphold i California var det helligdag i hele USA. Denne dagen hadde Martin Luther King Jr. feiret sin 88. bursdag dersom han hadde levd. Noen hundre mennesker var samlet på Spirit Rock meditasjonssenter hvor det blant annet ble lest høyt fra Kings´ brev som han skrev da han satt i 11 dager i isolasjon i forbindelse med Birmingham opptøyene (der tusenvis av barn demonstrerte og ble fengslet). Mange amerikanere opplever at landet nå reiser bakover i tid, og at mye at Kings drøm nå ble trampet på. Men gjennom han har de også et bevis i sin egen nyere historie at sosial endring er mulig når man kommer sammen.
King skrev i brevet at det som var helt nødvendig for å skape endring, var det han kalte `beloved community´. I den buddhistiske tradisjonen kalles det `Sangha´. Kan hende er noen av oss så tilfredse i vårt eget selskap at vi søker det framfor utfordringene forbundet med samvær med andre mennesker. Men uten hverandre, og den friksjonen som følger, er det heller ingen vekst. Og vi blir utbrente og ineffektive som agenter for sosial endring.
Martin Luther King Jr var aktivist og en spirituell leder som hadde sitt virke som prest for Dexter Avenue Baptist Church i Alabama. Han var borgerrettighetsforkjemper og sverget til ikkevoldsmetoder inspirert av Gandhis aksjoner i India. Buddhistmunken Thich Nhat Hanh kaller King en `Boddhisattva´. Det er som en hederstittel å regne og omtaler en som ser det som sin oppgave å leve et liv i tjeneste for og med stor medfølelse for alle følende vesener.
Innover + utover = framover
Thich Nhat Hanh er opptatt av at vår spirituelle praksis stopper ikke ved vår egen meditasjon. I forbindelse med Vietnamkrigen mobiliserte han munkene og nonnene i tempelet til å bistå mennesker som trengte hjelp. I forlengelsen etablerte han `Engaged Buddhism´-bevegelsen, som viser til at det er en nødvendig sammenheng mellom å vende blikket innover, for å kunne orientere seg utover. Det ene er ikke helt uten det andre.
Vi går i oss selv og bli oss bevisste hva som foregår i oss av tanker, følelser, fordommer, reaksjoner og å lære oss å ta ansvar for dette. Det er en livslang prosess, og det krever en hel del mot. Det er også slik vi tar ansvar for oss selv i møte med andre. Min meditasjonslærer sier at når vi praktiserer, øver vi på det samfunnet vi trenger og ønsker oss. Ved å sitte stille med oss selv så vi blir mindre reaktive. Ved å praktisere tålmodighet og omtanke med andre, blir vi bedre til å lytte og å ta vare på hverandre. Og det er det jeg har sett rundt meg hele tiden mens jeg har vært her. Folk er opprørte, redde og sinte. Men i de sammenhengene jeg har oppsøkt er de gode på å samles og skape rom sammen der de kan snakke om, ikke bare hvordan de skal håndtere de store følelsene, men også hva hver og en av oss kan gjøre. Det jeg ser rundt meg gir meg håp.
Da jeg kom hit for en måneds tid siden ble jeg litt slått i magen av hvor lei seg alle var. Det jeg ser nå er mennesker som ikke imploderer hjemme i hver sin celle, men som er veldig gode på å ta vare på hverandre. Om det er på en danseklasse hvor vi danser ut alle kroppens spenninger til en mix av Martin Luther Kings sine taler, på Qi gong workshop der vi adresserte hvordan vi kan skape mer fred i verden inni oss og utenfor, i ulike meditasjonssammenhenger eller i en helt vanlig yogaklasse. Jeg møter ulike mennesker som har verktøy og språk for å snakke om det som skjer både på innsiden og utsiden, og ikke minst: sammenhenger å gjøre det i. Jeg reiser herfra i dag, inspirert og motivert.
Yoga in Action: Om en måned starter andre runde av Yoga In Action. Det er, framfor alt, en mulighet til å utvide vår `Sangha´, eller `Beloved community´ som King så vakkert kalte det. Et felleskap som har som mål å ta vare på seg selv på personlig nivå, hverandre som gruppe og å vende praksisen sin utover for å kunne skape positive endringer i verden forøvrig.
Jeg er stolt og inspirert av å få lede dette arbeidet. Erfaringen med første runde som gikk høsten 2016 var at vi klarte nettopp dette: Å skape en gruppe til å støtte inspirere hverandre og å vokse sammen i. Vi er nå klare for ny runde. Vi vil ha deg med. Verden trenger deg og alt du er og alt du kan dele. Dette er ikke en tid for å sitte på gjerdet. Bli med.
Finn ut hvor og hvordan her: https://www.hiyoga.no/teacher-training/yoga-in-action/