Jeg spiser frokost på et eldre og akkurat passe knirkete hotell ved Wasaparken i Stockholm. I går underviste jeg på en yogalærerutdannelse på andre siden av parken i temaene yoga og sosialt engasjement. Når jeg kommer inn i en slik setting, der noen kan ha valgt yogaboblen som en erstatning for en rå virkelighet, tar jeg høyde for at det kan være litt motstand mot dette perspektivet. Men det skjedde ikke denne gangen. Jeg ble varmt tatt i mot av 34 engasjerte yoginier, og vi fylte hverandre opp med inspirasjon og begeistring. Jeg ble ekstra glad da en elev sa: "Dette perspektivet er grunnen til at jeg valgte denne yogautdannelsen foran andre". Vi løftet taket sammen, med beina plantet på jorden. Så godt det er å møte andre som er interessert i yoga som et verktøy for sosial endring, der ikkevold, samhold og det å se og lytte til hverandres står som helt sentrale verdier. Vi bryr oss, det er viktig, endring er mulig.
Så sitter jeg her i dag og leser om Standing Rock. At det for få timer siden ble besluttet å IKKE legge oljerørledningen gjennom reservatet til urbefolkningsgruppene i Dakota. Stemmer fra hele verden, inklusive fra storheter fra Hollywood som vet at de kan få pressen opp av senga om morgenen, støttet disse månedene urbefolkningenes årelange kamp. De siste dagene var krigsveteraner i tusentall kommet til leieren for å virke som menneskelig skjold mellom militæret og aktivistene. Istedenfor det som så ut som kunne bli en massakre, så vi forsoning. (Så får vi følge nøye med på hva som skjer framover...). Tårene trillet mens jeg leste artikkel etter artikkel på nett. For deres triumf gjør at jeg sitter på andre siden av planeten og kjenner at vi bryr oss, det er viktig, endring er mulig.
Vi har nettopp avsluttet første runde av kurset Yoga In Action i Oslo. I løpet av de åtte ukene kurset varte har vi klart å bygge en gruppe som gir næring å være en del av. Også for meg som kursansvarlig. Gjennom tiden treningen har vart har vi opplevd valget av en amerikansk president som står for alt som gjør mennesker til den verste utgaven av seg selv. Det bidrar til at dette arbeidet kjennes mer betimelig enn noen gang. Å bygge samfunn der mennesker bryr seg om hverandre, naturen og dyra. Der vi lar hverandre vokse heller enn å krympe. Å lage sammenhenger hvor vi prøver dette ut i praksis, og kanskje feiler underveis, men hvor det er trygt nok å gjøre det slik at vi kan komme oss på beina igjen. Jeg tror veien vi går kommer til å bli lang og hard, at vi kommer til å være forbanna og triste underveis. Jeg tror det er helt nødvendig å omgi seg med bra folk og å gjøre ting man liker. Det som betyr mest er at vi kjenner at vi bryr oss, at det er viktig og at endring er mulig.
Bildene er laget under workshopen i Stockholm hvor temaet er: Hva er viktig for deg?