Fordi jeg underviser i yogaaktivisme blir jeg naturlig nok spurt hvordan jeg praktiserer yogaaktivisme i mitt liv. Det har inspirert meg til å skrive følgende:

Jeg kan godt se for meg meg selv som helten i fortellingen (superheltdrakten er kanskje ikke så subtil...?). Hun som holder fortet når brannalarmen går på t-banen (true story), og som med glede tar på seg rollen som reiseleder: "Ingen panikk, dette ordner jeg!".

Jeg er en som har reist i konfliktområder og annet ullent terreng, ofte alene, der jeg har gjort både kloke og mindre kloke vurderinger med hensyn til min egen sikkerhet. Jeg har en personlighet som liker at det koker, som nyter å kjenne at livsnerven vibrerer. Selv om jeg ikke har endret personlighet, så er livet annerledes etter at jeg fikk kronisk utmattelsessyndrom og hvor jeg må ta mer hensyn til de helsemessige begrensingene som ligger i det. Å ja, jeg kan kjempe i mot med nebb og klør! Noen ganger velger jeg den strategien og det er så godt som aldri særlig effektivt. Eller jeg kan dra en Pollyanna, løfte blikket og se hvilke muligheter som finnes. For dersom jeg drar ut for å delta som frivillig ryddemannskap ved et oljeutslipp eller for å ta imot flyktninger som kommer i land med gummibåter, men kanskje må legge meg ned en dag, en uke (eller noen uker) mens jeg ber folk om å være litt stille for jeg er sensitiv for høye lyder... så er det ikke sikkert at jeg er en ressurs i den sammenhengen.

Istedenfor å bruke energi på å være lei meg for alt jeg ikke lenger kan gjøre (bare noen ganger innimellom), kan jeg fokusere på følgende: Hvordan kan jeg bidra nå? Med det jeg kan og det jeg er i dag? Det var nettopp fordi kroppen (og hodet) kollapset at jeg begynte med yoga. I treningen for yogaaktivister fokuserer vi på å kartlegge hvilke ressurser vi har, hvem vi er og hva som inspirerer oss, som utgangspunkt for hva vi ønsker å bidra med i verden. Slik blir vårt engasjement blir en forlengelse av hvem vi er og hva som bor i hjertet til hver og en av oss.

Undertegnede har undervist i nærmere 20 år, jeg har lært barn og voksne å sjonglere og å gjøre akrobatikk og grunnlagt en sirkusskole for barn og unge. Etter det har jeg undervist yoga og lignende verktøy, som er veldig gode verktøy for mennesker som jobber ute i felt, eller i prosjekter der de ønsker å skape positiv endring i miljøer som kanskje ikke har så mye fokus på hvordan de best kan ta vare på seg selv. Så tenkte jeg: Kanskje jeg kan bidra til å styrke mennesker i første rekke, så de holder lenger? Og kanskje jeg også kan bidra til å øke fokus på dette sosiale perspektivet for mennesker som allerede praktiserer yoga til å se hvilken enorm mulighet vi har til å påvirke verden vi lever i positivt? Slik at det blir en slags sirkel!

Så det ble min visjon. De senere årene har jeg jobbet med organisasjoner som jobber for å skape positive endringer i verden, og jeg håper å fortsette dette arbeidet i samarbeid med Anita Hegge og HiYoga. Og jeg har fått muligheten til å dele tanker og ideer via boka "Yoga når det gjelder" (Arneberg Forlag 2015) og via foredrag og kurs. Jeg underviser i dette temaet på yogalærerutdannelsene til Axelsson i Oslo, Gøteborg og i Stockholm. Og på HiYogas egne teacher traininger.

Og nå åpner en annen mulighet seg. Om en uke starter vi en trening som kalles for Yoga In Action for første gang i Norge (og Skandinavia hvis man er opptatt av geografi og sånn).

Yoga In Action bygger på lederutdanningsprogrammet til organisasjonen Off The Mat, into the World (www.offthematintotheworld.org) og handler om å se på yoga som et verktøy for personlig og SOSIAL endring. Yay!

Sjekk ut mer info her (fortsatt plasser igjen!):

http://hiyoga.no/satselixia/teacher-training/yoga-in-action/

Vi lever i en tid der mange av våre grunnleggende verdier utfordres. Som nestekjærlighet, solidaritet og omsorg med hverandre og planeten vi bor på. Vi kan ikke stå på sidelinjen og håpe at dette ordner seg selv. Livet er ikke en tilskuersport. Hva vi velger å gjøre og å ikke gjøre vil påvirke hva som skjer framover.

Dette kan gi seg uttrykk i form av å bringe yoga inn i utradisjonelle arenaer (fengsel, asylmottak m.m) eller å arrangere donasjonsklasser for ulike saker man ønsker å sette søkelys på (menneskehandel, dyremishandling), eller andre kreative prosjekter. Det er ingen begrensinger eller maler for hvordan noens engasjement skal komme til uttrykk.

Hver eneste dag står vi ovenfor valg. Skal jeg velge å bruke noen timer i dag på å hjelpe noen som trenger det; en organisasjon, en person, eller en hund som blir voldsomt glad for å gå tur? Skal jeg velge å gå i markeringen for ofrene etter skytingen i Orlando for å vise de som er igjen at de ikke er alene og glemt? Skal jeg la dette nett-trollet få trolle i vei med sin menneskeforakt uimotsagt, eller bidra til at vi er flere stemmer som snakker om kjærlighet og medfølelse? Skal jeg støtte til et prosjekt som styrker solidaritet med kvinner i utviklingsland?

Mitt hovedvirke som yogaaktivist er å formidle idéer og verktøy fra yogafilosofien som en vei mot en mer bærekraftighet. Min oppgave som medmenneske er å forsøke å leve i tråd med de verdiene som bor i hjertet. Og når det kjennes for idealistisk, så er målsetningen å prøve å ikke bidra til å gjøre ting verre. Noen dager er det det beste vi kan gjøre.