Hvile på høye heler

fullsizeoutput_47ea.jpeg

Noen ganger bytter jeg ut yogamatte og ullsokker med powerpoint og min tantes støvletter. I stedet for å ha et publikum som ligger rundt på matter og puter, sitter folk på stoler og nikker gjenkjennende når jeg snakker om kroppens “sympatiske” responser, fniser av hvilende vaginaer og kommer bort etterpå og forteller om folk de kjenner som burde hvile mye mer enn de gjør. Hvis noen kjøper bok, signerer jeg gjerne:

“Hva heter du?”

“Den er ikke til meg. Skriv: Til Gunnar. Du må skjerpe deg!”

“Det er ikke sikkert at det vil styrke avspenningsresponsen hans at forfatteren av boka er ute etter han… ”.

“Ok da…skriv bare "God jul” da”.

“Hva med God Hvile?"

“Ja, det blir fint. For det må han bli bedre på!”.

fullsizeoutput_47ed.jpeg
fullsizeoutput_47e7.jpeg

Det er dette som ligger til grunn for min framsnakking av hvile. At mange av oss trenger å bli bedre på det. Helst uten at noen skjeller oss ut. Målet er å gjøre hvile mindre skambelagt, mer fortjenelig og dermed lettere å sette av tid til. Det handler om å kommunisere hvor mye vi har å vinne på å roe jernet. Derfor har jeg laget et akronym som skal gjøre det enklere å huske hvorfor man godt kan…. H.V.I.L.E

Det viktigste poenget i dette hvile-korstoget er å formidle at langvarig negativt stress gjør oss betydelig mer selvopptatte og udiplomatiske, og at hvile som øker empatinivåene våre dermed er noe vi ikke kun gjør for at vi selv skal ha det bra, men for HVERANDRE.

Så; God Hvile,

Til deg også, Gunnar.

(Alle foto: Mette Almén)