FLASKEPOSTEN og Yoga i aksjon på Zenit i Trondheim.

Den beste erfaringen med å ha utgitt en bok er opplevelsen av å ha skrevet en flaskepost som jeg kastet på sjøen i håp om at noen ville finne den i strandkanten. ”Yoga når det gjelder” kom ut for nøyaktig to år siden og har skylt i land på ulike steder. Den har blitt plukket opp av lesere som også var opptatt av å bruke verktøy som yoga og meditasjon for skape positive endringer i verden. I forlengelsen har jeg truffet mange bra personer jeg aldri ville ha funnet ellers, og dører har åpnet seg som jeg ikke viste fantes. Gjennom workshops og annen undervisning treffer jeg mennesker som igjen knytter forbindelser, som inviterer på kollektive middager, som lager prosjekter sammen, som endrer små biter av verden sammen. Dette er det vi på sanskrit (språket brukt i yoga) kaller for sangha, på engelsk community. Et fellesskap der vi kan ta vare på hverandre og verden vi lever i.

Det er kjedelig i lengden å føle seg som den eneste raringen, å bli sett på som sensitiv og/eller eksentrisk fordi du vil beskytte dyrene og naturen som du kjenner en tilhørighet til. Samhold bidrar til å styrke vår personlige holdbarhet. Det var ett av temaene vi fokuserte i helgen i kurset Yoga In Action som gikk av stabelen i Trondheim. Det er tungt og ensomt å se på at noen raserer naturlandskapet der du bor til fordel for en motorvei, eller å virkelig ta inn over seg det 15000 klimaforskere gjentok i forrige uke: Det er fullt mulig at dette ikke går så bra.

Vi trenger andre engasjerte mennesker rundt oss for å ikke miste motet.

En slik flokk med engasjerte, medfølende og kloke medmennesker var jeg heldig å treffe denne helgen da jeg via flaskeposten (les: boka) fikk holde kurs på Zenit Yoga i Trondheim. Jeg har vært innom Zenit som ligger idyllisk til på Nedre Bakklandet på yogaklasse tidligere, men det var først nå jeg fikk anledning til å bli kjent med de som driver studioet (som fylte imponerende 25 år forrige uke!!!), og lærte om hvordan deres fokus på yogafilosofi og etikk var integrert i alle ledd av deres forretningsdrift. Dette er yoga i praksis. Det er dessverre ikke normalen på en stadig mer kompetitiv markedsplass som yogabransjen har blitt. De som driver Zenit Yoga har stor integritet i kombinasjon med stor raushet. Jeg har sjelden som instruktør følt meg så ivaretatt (les: bortskjemt) som gjest som her.

Walked out this morning
Don’t believe what I saw
A hundred billion bottles
Washed up on the shore
Seems I’m not alone at being alone
A hundred billion casatways
Looking for a home

Det er første gang jeg har hatt en workshop der nesten alle har lest boka på forhånd. Det gjorde at vi hadde en felles plattform, at det allerede var en kontakt mellom oss, gjennom flaskeposten. Det er gøy for meg å høre hvordan folk har snublet over den. En fant den på en nyttårsfest da den nettopp var ute av ovnen, mens andre hadde fått den i gave av venner og familie.

Å skrive et brev uten å kjenne adressanten viste seg altså å være et spennende skudd i tåka der vi alle famler rundt. Innimellom er vi heldige og griper hendene til noen som holder fast i noen andre, og vips så er ikke det hele så grått og forvirrende. Vi trenger å inspirere og ta vare på hverandre på dette mest alvorlige tidspunktet i vår felles menneskelige historie. Der vi ikke bare må ta vare på livsgrunnlaget, men også kjempe for vår egen verdighet som mennesker og minne hverandre på at alle har samme verdi. Det er ikke sikkert at vi vinner denne kampen, men det hindrer oss ikke i å bidre med alt vi er og alt vi kan. Til det trenger vi felleskap. Takk til Siri´ene på Zenit som tilrettela for dette og alle som var med i Trondheim i helga, og alle som har deltatt på de andre kursene.

Neste runde er Yoga Av Matta i Oslo i januar. Du er varmt velkommen til å være med. Her er link til Kongens Yoga.

Sitting, walking, drinking tea.

An anglophile retracing her steps two decades back in Somerset, sitting still in Devon´s enchanting countryside and drinking tea in London.

YAM /Yoga Av Matta på Kongens Yoga i Oslo

Lek, latter, alvor, læring, deling, kreativitet og felleskap = yogaaktivisme. Takk til alle som var med og en spesielt stor takk til medinstruktør Lisbeth og hennes studio Kongens Yoga. Hun skriver:

"Can't believe how much fun it has been trying to make the world a better place together with these people this weekend!🙏

For the last two days we have taken yoga off the mat (and a little bit on, which is of course when the best pictures are taken) and looked closer on which tools yoga has to help make ourselves and this planet more sustainable.

Thanks to everybody for creating a space of love, peace, communication, community and joy, and for giving a huge contribution to strengthening the faith in that everything is possible. And who has the power to make the change? Nobody but you and I
❤️"

22552460_1504906566264609_3302989582304699495_n.jpg

Fjordyoga i Aurland

Denne helgen var jeg så heldig å få bidra på åpningen av Fjordyoga i vakre Aurland. Grunnleggeren, Anne Marie Torheim, var student på Axelsons yogainstruktørutdannelse (2016/17) der jeg er med i lærerteamet. Vi hadde samtaler og sådde frø som ble til virkelighet, og jeg fikk reise over fjellet og treffe flotte mennesker og oppleve natur som gjorde meg helt målløs. Og smake hjemmelaget kreklingsaft. Jeg gleder meg allerede til neste år!

Fatigue? Hell yeah!

I have chronic fatigue. I don´t usually talk about it, though I don´t mind if people ask out of interest. I find I´d rather focus on what makes life fun and worth living. But this strategy has resulted in me feeling shameful. And that´s rubbish. This is who I am, this is how things are. I am doing the best that i can, and then some (but if that wasn´t the case I probably wouldn´t be in this mess in the first place).

There is value in communicating to others that my energy levels are not that of a normal person, whatever that is. I can´t work as much or hang out as often as I did before this kicked in (about 14 yrs ago now). If I let people know in advance, I won´t have to explain retrospectively when I have failed to meet their expectations. But also to normalize and take some of the stigma from it, like lead singer and songwriter of Belle and Sebastian does when he talks about his experiences with m.e. in this interview.

Or the way american buddhist nun Pema Chödrön does here:

“I had chronic fatigue for many, many years, and I’ve talked with so many people who have chronic fatigue, and they want to hear what my experience was. And honestly, you can have a disease like chronic fatigue, which is like having the flu all the time. You’re just about to come down with the flu. Your immune system is working overtime the way it does when you’re about to get a cold or something, and so you have that horrible feeling all the time where you just feel sort of flu-ish and achy and you want to lie down, and it’s all the time—you always feel like that. It’s horrible. But it can just be that. That’s enough, right? Sounds terrible.     

Just that, that’s enough, but the majority of us, we don’t just leave it at that. Then it’s like, “But I used to be able to do all of this, and I could do all these things, and now I can’t do any because I’m in bed all the time.” High achievers get this disease, so high achievers have this sense of loss, that their whole identity was tied up with being an achiever and suddenly you can’t get out of bed.

So the pain of having the illness just gets exaggerated by feeling so disappointed that your identity has been demolished. Rather than being happy about it, you feel bad. And then along with that is what everybody else is going to think of you now, because they always thought I was this great accomplisher, and now I’m this sickly person who can’t do anything.         

In terms of this identity that we carry around, believe me, without believing and identifying with our thoughts, the whole thing would fall apart pretty easily, into emptiness, into openness, into basic goodness. But it’s the thoughts that are like the bricks and mortar of our personality, that keep it solid and don’t allow us to experience the dynamic, fluid quality.”

The most wonderful reactions I have gotten was when I told Martin the first time met at a youth hostel in Galway. When we met up a few hours after our first conversation, he told me that because he new so little about CFS, he´d gone and read up on it. This complete stranger went to greater lengths than most of my friends at home had done. I was so tired of feeling misunderstood as someone who was just lazy or depressed. I felt so grateful I remember tearing up (thank you again, Martin).

My dear friend Randy posted this a while back. On top from the flattering feeling of being called a genius, I it makes sense to share this in this context:

I’ll just get this quickly out of the way: my friend Siw is a genius. I could spend the next few minutes explaining why this is the case, but I keep hearing “showing is always far better than telling”, so here is just one reason:

“Had some sort of an epiphany earlier today, more a sensation than a statement yet, something to do with this chronic fatigue giving me an inbuilt mechanism that hinders me physically to live a life that is not aligned with my values. It is absolutely impossible to push myself in the wrong direction, cause I get very ill and can't possible move or be active. Pretty neat ;) Medically it is super important for me to stimulate my parasympathetic nervous system by singing, dancing, resting, sleeping, connecting, tea drinking, creativity and love. Even if my spirit knew this, my mind is now tagging along to this beautiful conclusion. I´m guaranteed a wonderful life living in this way.”

In these few lines, she sums up exactly that which i have been struggling to voice over the past few years. More than struggling even, more like drowning in, where my gasping for air is more trying to cling to clarity of any sort and her words were the proverbial lifesaver ensuring I never sink. She has dealt with a different health issue than my issues, but the result is the same. My values are my truth and when I go against them, my body lets me know. When I live the way I know I should, I am not reactive, my body does not corrode from the inside out, my mental health does not suffer.

To conclude: Do I wish I didn´t have to struggle with this? Of course I do! I suspect my life would have been very different if I had not have to slow down. Perhaps I´d still be doing circus, and a lot more traveling and socializing. But this is also true: I love my life. I am grateful that I´ve had the chance to explore other aspects than I had time for when I was pogo-sticking through it. Life feels rich and meaningful and I love the people (and animals) in it. I still go on adventures, I just go at a different pace and take breaks along the way. It`s a slower kind of awesome, and shame has no place in it.

En reise i sjelesorg og mobilisering del 2:

"But the end is reconciliation; the end is redemption; the end is the creation of the beloved community. It is this type of spirit and this type of love that can transform opposers into friends. It is this type of understanding goodwill that will transform the deep gloom of the old age into the exuberant gladness of the new age. It is this love which will bring about miracles in the hearts of men."

- Martin Luther King Jr.

Beloved Community

Den siste dagen av mitt månedslange opphold i California var det helligdag i hele USA. Denne dagen hadde Martin Luther King Jr. feiret sin 88. bursdag dersom han hadde levd. Noen hundre mennesker var samlet på Spirit Rock meditasjonssenter hvor det blant annet ble lest høyt fra Kings´ brev som han skrev da han satt i 11 dager i isolasjon i forbindelse med Birmingham opptøyene (der tusenvis av barn demonstrerte og ble fengslet). Mange amerikanere opplever at landet nå reiser bakover i tid, og at mye at Kings drøm nå ble trampet på. Men gjennom han har de også et bevis i sin egen nyere historie at sosial endring er mulig når man kommer sammen.

King skrev i brevet at det som var helt nødvendig for å skape endring, var det han kalte `beloved community´. I den buddhistiske tradisjonen kalles det `Sangha´. Kan hende er noen av oss så tilfredse i vårt eget selskap at vi søker det framfor utfordringene forbundet med samvær med andre mennesker. Men uten hverandre, og den friksjonen som følger, er det heller ingen vekst. Og vi blir utbrente og ineffektive som agenter for sosial endring.

Martin Luther King Jr var aktivist og en spirituell leder som hadde sitt virke som prest for Dexter Avenue Baptist Church i Alabama. Han var borgerrettighetsforkjemper og sverget til ikkevoldsmetoder inspirert av Gandhis aksjoner i India. Buddhistmunken Thich Nhat Hanh kaller King en `Boddhisattva´. Det er som en hederstittel å regne og omtaler en som ser det som sin oppgave å leve et liv i tjeneste for og med stor medfølelse for alle følende vesener.

Innover + utover = framover

Thich Nhat Hanh er opptatt av at vår spirituelle praksis stopper ikke ved vår egen meditasjon. I forbindelse med Vietnamkrigen mobiliserte han munkene og nonnene i tempelet til å bistå mennesker som trengte hjelp. I forlengelsen etablerte han `Engaged Buddhism´-bevegelsen, som viser til at det er en nødvendig sammenheng mellom å vende blikket innover, for å kunne orientere seg utover. Det ene er ikke helt uten det andre.

Vi går i oss selv og bli oss bevisste hva som foregår i oss av tanker, følelser, fordommer, reaksjoner og å lære oss å ta ansvar for dette. Det er en livslang prosess, og det krever en hel del mot. Det er også slik vi tar ansvar for oss selv i møte med andre. Min meditasjonslærer sier at når vi praktiserer, øver vi på det samfunnet vi trenger og ønsker oss. Ved å sitte stille med oss selv så vi blir mindre reaktive. Ved å praktisere tålmodighet og omtanke med andre, blir vi bedre til å lytte og å ta vare på hverandre. Og det er det jeg har sett rundt meg hele tiden mens jeg har vært her. Folk er opprørte, redde og sinte. Men i de sammenhengene jeg har oppsøkt er de gode på å samles og skape rom sammen der de kan snakke om, ikke bare hvordan de skal håndtere de store følelsene, men også hva hver og en av oss kan gjøre. Det jeg ser rundt meg gir meg håp.

Da jeg kom hit for en måneds tid siden ble jeg litt slått i magen av hvor lei seg alle var. Det jeg ser nå er mennesker som ikke imploderer hjemme i hver sin celle, men som er veldig gode på å ta vare på hverandre. Om det er på en danseklasse hvor vi danser ut alle kroppens spenninger til en mix av Martin Luther Kings sine taler, på Qi gong workshop der vi adresserte hvordan vi kan skape mer fred i verden inni oss og utenfor, i ulike meditasjonssammenhenger eller i en helt vanlig yogaklasse. Jeg møter ulike mennesker som har verktøy og språk for å snakke om det som skjer både på innsiden og utsiden, og ikke minst: sammenhenger å gjøre det i. Jeg reiser herfra i dag, inspirert og motivert.  

Yoga in Action: Om en måned starter andre runde av Yoga In Action. Det er, framfor alt, en mulighet til å utvide vår `Sangha´, eller `Beloved community´ som King så vakkert kalte det. Et felleskap som har som mål å ta vare på seg selv på personlig nivå, hverandre som gruppe og å vende praksisen sin utover for å kunne skape positive endringer i verden forøvrig.

Jeg er stolt og inspirert av å få lede dette arbeidet. Erfaringen med første runde som gikk høsten 2016 var at vi klarte nettopp dette: Å skape en gruppe til å støtte inspirere hverandre og å vokse sammen i.  Vi er nå klare for ny runde. Vi vil ha deg med. Verden trenger deg og alt du er og alt du kan dele. Dette er ikke en tid for å sitte på gjerdet. Bli med.

Finn ut hvor og hvordan her: https://www.hiyoga.no/teacher-training/yoga-in-action/

En reise i sjelesorg og mobilisering del 1:

Zenpresten som banner

"I really love your country, even if it´s a bit shitty at the moment" sa den brittiske zen presten i det amerikanske tempelet på slutten av sin orientering om hvordan vi skulle navigere igjennom ritualene i en zen-meditasjon (zazen). I en hver sammenheng jeg har vært i den siste måneden her i California har dette temaet kommet opp, så jeg er ikke lenger overasket. Folk er redde, sinte og triste, og jeg tror den eneste måten å håndtere det jeg opplever som en kollektiv sjelesorg, er å adressere det. Jeg er takknemlig for at presten sier det som det er: Shitty indeed.

Noen av de jeg snakker med sier de håper at president Trump skal komme til en slags innsikt og kultivere mer omtanke. Andre har vanskelig for å se for seg hvordan en president med et kabinett av folk som er mer skrekkinngytende enn han selv skal kunne komme fram til en sånn innsikt. Jeg spør meg selv hvorfor jeg ikke kan tillitt til et menneskets potensiale for endring, men jeg tror virkelig ikke strukturene og posisjonen han nå trer inn i vil støtte en dyp prosess av selvransakelse og endring i retning av medfølelse og indre klarhet.

Det er ikke så forbausende at jeg ikke har møtt en eneste Trump-tilhenger på min vei. California, og Bay-området spesielt, har vært/er "hubben" for LGTBQ og borgerrettigheter, spiritualitet og kreativ forskning på hallusinogener i akademia. I San Fransisco har et samstemt lag av politikere med ordføreren i spissen erklært at byen fortsatt skal være en "Sanctuary city" etter overtagelsen av presidentsetet. De trykket en offisiell resolusjon i Californias største aviser, der de skrev at uansett hvilke trusler den nyvalgte presidenten la fram, så vil San Fransisco aldri vende ryggen til mennesker i nød, alltid støtte kvinners rettigheter og homofiles rett til å gifte seg. "This is the Golden Gate - we build bridges, not walls!". Les (og nyt) den fulle resolusjonen HER.

Meditasjonslæreren som gråter

Jeg var med på en åpen kvinnesirkel på Spirit Rock meditasjonssenter. Temaet for dagen var hvordan vi finner trygghet når alt kjennes urolig, i våre egne liv og på nasjonalt plan. Hva kan vi lene vår tillitt på og finne trygghet i? Læreren Grace tente lys, og vi gjorde en lengre meditasjon. Deretter blir en mikrofon sendt rundt for at vi skal kunne dele hva som kom opp for oss. Flere som tar mikrofonen er sinte, triste og redde. Noen fortalte at de har hatt problemer med å romme alt dette sinnet, og latt det gå utover de nærmeste, mest fordi de levde i samme hus. Det diskuteres ulike teknikker for å romme sterke følelser uten å brenne opp eller eksplodere.

Jeg tar mikrofonen, presenterer meg og sier hvor jeg kommer fra. Jeg deler at det har vært heftig å være her i disse ukene og møte så mange mennesker i ulike sammenhenger som er veldig urolige for hva som skal skje framover. Jeg forteller at vi var triste og sjokkerte på andre siden av kloden etter valget av han de omtaler som `Den Oransje Mannen´(eller andre variasjoner over temaet You-know-who), men at det har vært overaskende sterkt å være her i denne tiden og oppleve hvordan folk sliter emosjonelt.

Jeg sier at det jeg legger min tillitt på er vår evne til å komme sammen og være der for hverandre når det trengs. Jeg fortalte at jeg lørdag skulle gå i kvinnemarsj i Oslo, "Yes, in Norway", og at jeg så langt har funnet nærmere 620 byer som arrangerer kvinnemarsj denne dagen. Jeg ville formidle at de ikke var alene: "Hele resten av verden står sammen med og støtter dere i det dere er igjennom nå". Tårene rant hos flere, særlig hos Grace som takket meg instendig for at jeg var der og minnet dem om at vi er mennesker på andre siden av planeten som marsjerer i våre egne gater og byer for å vise at vi bryr oss. Hvis noe bra kan komme ut av dette, og det må vi håpe at det gjør, så er det at det forener oss alle sammen og bygger nettverk og samhold mellom mennesker over hele kloden for å beskytte de verdiene vi står i fare for å miste.

Jeg ser dette som en situasjon som ansvarliggjør oss alle. Den overlater ikke til noen å sitte på gjerdet. For klimakrise, atomopprustning og menneskerettigheter handler om oss alle sammen, og vi kan alle gjøre noe for å bidra i riktig retning. Vi kan ha tillitt til og lene oss på den dype innsikten til 14-åringen Anne Frank som skrev i dagboken sin: "How wonderful it is that nobody need wait a single moment before starting to improve the world."

Her er link til FB eventet til Womens March i Oslo 21. januar 2017

 

Overveldende fine tilbakemeldinger fra deltagere på Yoga In Action Oslo 2016

- Jeg trodde kurset handlet om bærekraft på et samfunnsnivå. Leste boka til Siw uka før kursstart og den traff meg midt i hjertet! Lite ante jeg at kurset skulle bli sånn en personlig reise, i trygge, utfordrende omgivelser fylt med gruppekjærlighet og forståelse.

- Tryggheten var avgjørende, det at alle på lik linje deler etter evne og at man blir kjent med hverandre og stoler på hverandre. Åpenheten/det at det ikke føltes dogmatisk - at det ikke fantes etablerte sannheter om hva som var riktig å si eller føle. Det føltes som nysgjerrighet, toleranse og respekt var de eneste retningslinjene. Det var bra at det var et egalitært fellesskap, en ekte Sangha.

- Flotte instruktører med hver sine ekspertiser gjorde hver eneste samling intenst fin og inspirerende. Gruppedynamikken og den tryggheten Siw skapte gjorde det lett å åpne opp og dele av egne erfaringer.

- Jeg fikk en fin opplevelse av at det er flere andre som deler mine verdier og drømmer i samfunnet

 - Jeg har møtt så mange flotte og fine mennesker, fått prøvd ut så mye som jeg ikke hadde oppsøkt sånn helt uten videre. Jeg har lært mye, forstått at jeg vil lære mer. Jeg har fått utfordringer og utfordret meg selv. Jeg har kjent på eget engasjement, inspirasjon, kreativitet og større indre trygghet. Jeg har hatt gode og varme møter med andre, fått utfordringer i trygge rom, kjent på frykt og utilstrekkelighet og opplevd varme, fellesskap, entusiasme og glede.

 - Det har vært en glede å være med på dette kurset! Jeg er så glad og takknemlig for at jeg meldte meg på. Det har vært trygt, en solid og god ramme, alle kurslederne har vært fantastiske og inspirerende

 - Dette kurset har gitt gode smakebiter på ting jeg har lyst til å oppsøke videre, som yoga nidra, yogafilosofi, ikke-voldskommunikasjon og acro yoga, blant annet. På et vis ville jeg hatt mer av alt, men så er det jo noe med tidsrammene da. Kurset kunne fint holdt på noen uker til :)

- Jeg har lært en at det finnes et enormt potensiale i trygge grupper, kreativitet og gode rammer - og det har gitt et kjempestort håp å oppleve det. Det skulle jeg veldig gjerne våget å utforske og bruke i ulike sammenhenger.

 - I verden ser vi det ene trussel bildet avløses av et nytt, statsmenn som med fiendtlig språk bygger barrierer og mistenksomhet. Menneskene læres opp til at egen lykke er bra men andres ulykke er heller ikke å forakte. I dette verdensbilde er det godt å være en del av gruppa Yoga in Action. Det finnes håp, menneskene er også gode. Det er en verden der ute som også er fylt av godhet, mange som bidrar positivt og med menneskelig romslighet.

- En tydelig og utrolig behagelig påminnelse og bevisstgjøring på det å benytte tiden og og væremåte omsorgsfullt, avspent, lyttende, søkende, tilstedeværende og delende. (Det som har fungert godt)… kursleder (og de andre instruktørene) sin tilstedeværelse, og som på en omsorgsfull måte har styrt både ord og tid på en nydelig måte! Opplever at det har vært en rød tråd igjennom innholdet i kurset.

 

Hvis noen spør deg ”Hva er Yoga In Action?”, hva vil du svare?

 - Et kurs hvor man skal komme frem til et konkret prosjekt man har lyst å gjennomføre for å gjøre verden til et bedre sted. Underveis lærer man om hvilke verktøy og ressurser man trenger, og hvilke man allerede har. Man lærer også mye om hvor viktig det er å være bærekraftig i det man driver med.

 - Yoga in Action handler for meg om å bruke yoga på en måte som kan bidra til å gjøre verden rundt meg litt bedre. For meg handler det om å ta de viktige og gode lærdommene fra yogaen, bruke dem selv og spre dem i verden. Kanskje gjennom å undervise, gjennom å gå i gang med prosjekter som er bra for samfunnet, lokalt eller globalt, gjennom å ha med seg den bærekraftige tankegangen om at dette virkelig skal være bra på sikt.

 - For meg er Yoga In Action så mye mer enn yoga på matta. Det er å ta med alle yoga “aspekt” (pust, bevegelse og særlig filosofi/psykologi) ut i livet for å engasjere seg og bidra til at verden blir et litt varmere, hyggeligere, tryggere og grønnere sted. Alle kan bidra!! Endring og engasjement starter med meg selv, at jeg tar vare på meg selv OG at jeg uttrykker mitt samfunnsansvar på en motiverende, ektefølt og ikke-voldelig måte.

 - Yoga in Action er for meg: Ikke-dogmatisk, men reflektert og pragmatisk medmenneskelighet og fremtidsoptimisme. AKA å aktivt være seg selv på en god måte i verden.

 - For meg har YIA handlet om å ruste meg selv til å gjøre det jeg virkelig vil gjøre i livet! Nå, i morgen og i fremtiden. Å bli klar over egne behov og spøkelser, skrelle av unødvendige lag av fasade og tanker så man sitter igjen med et rent og klart utgangspunkt. En versjon av deg selv som du tror på, som er befriet fra unødvendige forstyrrelser. Opplevelsen av å være sterkere og helere.

 - Jeg er så takknemlig! Tusen tusen tusen hjertelig takk for at jeg fikk bli med. <3 Dette glemmer jeg aldri.

 

 

Yoga i aksjon i Stockholm og gledestårer for Standing Rock.

Jeg spiser frokost på et eldre og akkurat passe knirkete hotell ved Wasaparken i Stockholm. I går underviste jeg på en yogalærerutdannelse på andre siden av parken i temaene yoga og sosialt engasjement. Når jeg kommer inn i en slik setting, der noen kan ha valgt yogaboblen som en erstatning for en rå virkelighet, tar jeg høyde for at det kan være litt motstand mot dette perspektivet. Men det skjedde ikke denne gangen. Jeg ble varmt tatt i mot av 34 engasjerte yoginier, og vi fylte hverandre opp med inspirasjon og begeistring. Jeg ble ekstra glad da en elev sa: "Dette perspektivet er grunnen til at jeg valgte denne yogautdannelsen foran andre". Vi løftet taket sammen, med beina plantet på jorden. Så godt det er å møte andre som er interessert i yoga som et verktøy for sosial endring, der ikkevold, samhold og det å se og lytte til hverandres står som helt sentrale verdier. Vi bryr oss, det er viktig, endring er mulig.

Så sitter jeg her i dag og leser om Standing Rock. At det for få timer siden ble besluttet å IKKE legge oljerørledningen gjennom reservatet til urbefolkningsgruppene i Dakota. Stemmer fra hele verden, inklusive fra storheter fra Hollywood som vet at de kan få pressen opp av senga om morgenen, støttet disse månedene urbefolkningenes årelange kamp. De siste dagene var krigsveteraner i tusentall kommet til leieren for å virke som menneskelig skjold mellom militæret og aktivistene. Istedenfor det som så ut som kunne bli en massakre, så vi forsoning. (Så får vi følge nøye med på hva som skjer framover...). Tårene trillet mens jeg leste artikkel etter artikkel på nett. For deres triumf gjør at jeg sitter på andre siden av planeten og kjenner at vi bryr oss, det er viktig, endring er mulig.

Vi har nettopp avsluttet første runde av kurset Yoga In Action i Oslo. I løpet av de åtte ukene kurset varte har vi klart å bygge en gruppe som gir næring å være en del av. Også for meg som kursansvarlig. Gjennom tiden treningen har vart har vi opplevd valget av en amerikansk president som står for alt som gjør mennesker til den verste utgaven av seg selv. Det bidrar til at dette arbeidet kjennes mer betimelig enn noen gang. Å bygge samfunn der mennesker bryr seg om hverandre, naturen og dyra. Der vi lar hverandre vokse heller enn å krympe. Å lage sammenhenger hvor vi prøver dette ut i praksis, og kanskje feiler underveis, men hvor det er trygt nok å gjøre det slik at vi kan komme oss på beina igjen. Jeg tror veien vi går kommer til å bli lang og hard, at vi kommer til å være forbanna og triste underveis. Jeg tror det er helt nødvendig å omgi seg med bra folk og å gjøre ting man liker. Det som betyr mest er at vi kjenner at vi bryr oss, at det er viktig og at endring er mulig.

Bildene er laget under workshopen i Stockholm hvor temaet er: Hva er viktig for deg?

Yoga In Action Oslo

Vi er i gang!

Helt siden jeg deltok på Off The Mat´s ledertrening "Yoga, purpose and action" i 2012 har jeg hatt lyst til å få til en lignende trening i Norge.

I dag er vi halveis i første runde av denne treningen som kalles "Yoga In Action" og som foregår på HiYoga i Oslo. Det er en drøm som har blitt virkelighet.

Deltagerne og instruktørene som har valgt å være med på denne prosessen er alle inspirerende, kunnskapsrikte og modige mennesker med varme hjerter og brennende engasjement, og det er næringsrikt å få være i denne sanghaen/felleskapet hver uke.

Vi har laget en blogg der deltagere og instruktører deler tanker og opplevelser underveis. Du er hjertlig velkommen til å besøke oss HER.

Hvis du som leser dette kjenner at det er noe du er interessert i å være med på, så har vi satt opp nye datoer for 2017: 25.+26. februar og 25. + 26. mars. Påmeldingslink finner du etterhvert her inne, og på FB-eventet.