Sunnmøre Yogafestival

Herved kårer jeg Sunnmøre Yogafestival i Barstadvik til Norges (verdens...?) hyggeligste og vakreste yogafestival. Hvilke andre yogafestivaler kan tilby hesteskokasting, linedancing og bueskyting i skjønn forening med asanas, pranayama og gongbad i hakeslepp-vakre omgivelser? Og da har jeg ikke nevnt det sunnmørske kakebordet som man får diabetes 2 bare av å stå i nærheten av :D Takk Ann Iren Glimsdal for invitasjon og for en flott opplevelse!

Boka HVILE er sjøsatt!

Det var en fantastisk hyggelig lanseringsfest på Gyldendalhuset i Oslo. Takk til Tiden og til alle som kom og til alle som bidro til at arrangementet lot seg gjennomføre med hvilepuls. Hvis du gikk glipp, kan du kose deg med bildene i dette slideshowet (trykk på bildet for å bla). De er tatt av Matt Hennem og Thomas Horgen.

Oslo Yogafestival 2019

Tradisjonen tro pustes, strekkes og bøyes året i gang med Oslo Yogafestival. Denne gangen holdt jeg to ulike workshops. Partneryoga sammen med min partner Craig på lørdagen der deltagerne utforsket ulike måter å leke sammen på yogamatta. Søndagen fikk jeg mulighet til å presentere materiale fra boka HVILE for folk for første gang. Sommerfuglene i magen flakset med vingene, samtidig som det kjentes spennende å dele det jeg er så engasert i. Så det var utrolig hyggelig at så mange kom og viste interesse for temaet og ville hvile sammen med andre <3

I forbindelse med denne “teaseren” på boka, har forlaget Tiden lagt ut boka for forhåndsalg.

Du kan trykke på denne linken for å komme til ARK sin nettbokhandel.

Att Rymma med en Cirkus - keramikk og akrobatikk!

Denne høsten har jeg vært med som et “ytre øye” i prosjektet Att Rymma med en Cirkus i Dalarna i Sverige. To akrobater og en keramiker utforsker form, lek, rom og materialer sammen i en poetisk forestilling der kropper og skulpturer møtes. Nå er traileren for forestillingen klar, laget av Alex Hinchcliffe og med musikk av Love Meyerson.

Lofoten Yogafestival 2018

For en god idé å legge en yogafestival til et av de vakreste stedene på jordkloden! Takk til alle som var med på klassene, takk til frivillige som hjalp til og stor takk til Min Yoga Lofoten som inviterte oss og skjemte oss bort under hele turen. Her er link til artikkel om festivalen i Lofotposten.

Artikkel i Zenit Yoga Magasin

Jeg fikk være bidragsyter i ZYM`s andre utgave! Dette skriver Zenit Yoga:

Vi ble så fornøyde med responsen på vår første test-utgave av ZYM at vi bestemte oss med å følge opp med en utgave til! 

Temaet denne gangen er FRI BEVEGELSE, og våre bidragsytere har tolket dette ut i fra det som inspirerer dem. Vi har fått med oss Siw Aduvill til å skrive om yoga og sosial aktivisme, Marie Glasø Glein skriver om teksten Yoga Vasishta, Torill Olsøy deler teori og øvelser om lymfeyoga og Siri Ohren (daglig leder på Zenit) har hatt en samtale med Sandra Robinson om kroppsliggjort kunnskap og bevegelse. Sigrid Haugen skriver utforskende om rom for spontanitet og fri bevegelse i gruppeundervisning. 

I tillegg har vi litt ekstra vekt på Forrest Yoga og Ana Forrest, ettersom hun er en spennende og inspirerende dame som skal komme til Trondheim i juni/juli.  

Dette + flere små godbiter finner du i bladet, som forøvrig er gratis! Hvis du ønsker å hjelpe oss med produksjonskostnadene kan du vippse oss din støtte. Magasinet finner du både på nett og i papirform - på Zenit Yoga, kafeer og andre steder rundt om i byen. Har du lyst at vi skal sende ZYM til deg dit du bor? Vipps oss 150 kr til #122894 med ditt navn og adresse, så sender vi!

Her er link til magasinet (min artikkel finner du på side 26-27)

The C-word: Community, Compassion, Connection

Had a wonderful weekend teaching on the topics of Yoga and Social Activism at two different yoga teacher trainings in Oslo. Feeling energized and inspired by the playful, authentic and caring people I get to meet.

FLASKEPOSTEN og Yoga i aksjon på Zenit i Trondheim.

Den beste erfaringen med å ha utgitt en bok er opplevelsen av å ha skrevet en flaskepost som jeg kastet på sjøen i håp om at noen ville finne den i strandkanten. ”Yoga når det gjelder” kom ut for nøyaktig to år siden og har skylt i land på ulike steder. Den har blitt plukket opp av lesere som også var opptatt av å bruke verktøy som yoga og meditasjon for skape positive endringer i verden. I forlengelsen har jeg truffet mange bra personer jeg aldri ville ha funnet ellers, og dører har åpnet seg som jeg ikke viste fantes. Gjennom workshops og annen undervisning treffer jeg mennesker som igjen knytter forbindelser, som inviterer på kollektive middager, som lager prosjekter sammen, som endrer små biter av verden sammen. Dette er det vi på sanskrit (språket brukt i yoga) kaller for sangha, på engelsk community. Et fellesskap der vi kan ta vare på hverandre og verden vi lever i.

Det er kjedelig i lengden å føle seg som den eneste raringen, å bli sett på som sensitiv og/eller eksentrisk fordi du vil beskytte dyrene og naturen som du kjenner en tilhørighet til. Samhold bidrar til å styrke vår personlige holdbarhet. Det var ett av temaene vi fokuserte i helgen i kurset Yoga In Action som gikk av stabelen i Trondheim. Det er tungt og ensomt å se på at noen raserer naturlandskapet der du bor til fordel for en motorvei, eller å virkelig ta inn over seg det 15000 klimaforskere gjentok i forrige uke: Det er fullt mulig at dette ikke går så bra.

Vi trenger andre engasjerte mennesker rundt oss for å ikke miste motet.

En slik flokk med engasjerte, medfølende og kloke medmennesker var jeg heldig å treffe denne helgen da jeg via flaskeposten (les: boka) fikk holde kurs på Zenit Yoga i Trondheim. Jeg har vært innom Zenit som ligger idyllisk til på Nedre Bakklandet på yogaklasse tidligere, men det var først nå jeg fikk anledning til å bli kjent med de som driver studioet (som fylte imponerende 25 år forrige uke!!!), og lærte om hvordan deres fokus på yogafilosofi og etikk var integrert i alle ledd av deres forretningsdrift. Dette er yoga i praksis. Det er dessverre ikke normalen på en stadig mer kompetitiv markedsplass som yogabransjen har blitt. De som driver Zenit Yoga har stor integritet i kombinasjon med stor raushet. Jeg har sjelden som instruktør følt meg så ivaretatt (les: bortskjemt) som gjest som her.

Walked out this morning
Don’t believe what I saw
A hundred billion bottles
Washed up on the shore
Seems I’m not alone at being alone
A hundred billion casatways
Looking for a home

Det er første gang jeg har hatt en workshop der nesten alle har lest boka på forhånd. Det gjorde at vi hadde en felles plattform, at det allerede var en kontakt mellom oss, gjennom flaskeposten. Det er gøy for meg å høre hvordan folk har snublet over den. En fant den på en nyttårsfest da den nettopp var ute av ovnen, mens andre hadde fått den i gave av venner og familie.

Å skrive et brev uten å kjenne adressanten viste seg altså å være et spennende skudd i tåka der vi alle famler rundt. Innimellom er vi heldige og griper hendene til noen som holder fast i noen andre, og vips så er ikke det hele så grått og forvirrende. Vi trenger å inspirere og ta vare på hverandre på dette mest alvorlige tidspunktet i vår felles menneskelige historie. Der vi ikke bare må ta vare på livsgrunnlaget, men også kjempe for vår egen verdighet som mennesker og minne hverandre på at alle har samme verdi. Det er ikke sikkert at vi vinner denne kampen, men det hindrer oss ikke i å bidre med alt vi er og alt vi kan. Til det trenger vi felleskap. Takk til Siri´ene på Zenit som tilrettela for dette og alle som var med i Trondheim i helga, og alle som har deltatt på de andre kursene.

Neste runde er Yoga Av Matta i Oslo i januar. Du er varmt velkommen til å være med. Her er link til Kongens Yoga.

Sitting, walking, drinking tea.

An anglophile retracing her steps two decades back in Somerset, sitting still in Devon´s enchanting countryside and drinking tea in London.

YAM /Yoga Av Matta på Kongens Yoga i Oslo

Lek, latter, alvor, læring, deling, kreativitet og felleskap = yogaaktivisme. Takk til alle som var med og en spesielt stor takk til medinstruktør Lisbeth og hennes studio Kongens Yoga. Hun skriver:

"Can't believe how much fun it has been trying to make the world a better place together with these people this weekend!🙏

For the last two days we have taken yoga off the mat (and a little bit on, which is of course when the best pictures are taken) and looked closer on which tools yoga has to help make ourselves and this planet more sustainable.

Thanks to everybody for creating a space of love, peace, communication, community and joy, and for giving a huge contribution to strengthening the faith in that everything is possible. And who has the power to make the change? Nobody but you and I
❤️"

22552460_1504906566264609_3302989582304699495_n.jpg

Fjordyoga i Aurland

Denne helgen var jeg så heldig å få bidra på åpningen av Fjordyoga i vakre Aurland. Grunnleggeren, Anne Marie Torheim, var student på Axelsons yogainstruktørutdannelse (2016/17) der jeg er med i lærerteamet. Vi hadde samtaler og sådde frø som ble til virkelighet, og jeg fikk reise over fjellet og treffe flotte mennesker og oppleve natur som gjorde meg helt målløs. Og smake hjemmelaget kreklingsaft. Jeg gleder meg allerede til neste år!

Fatigue? Hell yeah!

I have chronic fatigue. I don´t usually talk about it, though I don´t mind if people ask out of interest. I find I´d rather focus on what makes life fun and worth living. But this strategy has resulted in me feeling shameful. And that´s rubbish. This is who I am, this is how things are. I am doing the best that i can, and then some (but if that wasn´t the case I probably wouldn´t be in this mess in the first place).

There is value in communicating to others that my energy levels are not that of a normal person, whatever that is. I can´t work as much or hang out as often as I did before this kicked in (about 14 yrs ago now). If I let people know in advance, I won´t have to explain retrospectively when I have failed to meet their expectations. But also to normalize and take some of the stigma from it, like lead singer and songwriter of Belle and Sebastian does when he talks about his experiences with m.e. in this interview.

Or the way american buddhist nun Pema Chödrön does here:

“I had chronic fatigue for many, many years, and I’ve talked with so many people who have chronic fatigue, and they want to hear what my experience was. And honestly, you can have a disease like chronic fatigue, which is like having the flu all the time. You’re just about to come down with the flu. Your immune system is working overtime the way it does when you’re about to get a cold or something, and so you have that horrible feeling all the time where you just feel sort of flu-ish and achy and you want to lie down, and it’s all the time—you always feel like that. It’s horrible. But it can just be that. That’s enough, right? Sounds terrible.     

Just that, that’s enough, but the majority of us, we don’t just leave it at that. Then it’s like, “But I used to be able to do all of this, and I could do all these things, and now I can’t do any because I’m in bed all the time.” High achievers get this disease, so high achievers have this sense of loss, that their whole identity was tied up with being an achiever and suddenly you can’t get out of bed.

So the pain of having the illness just gets exaggerated by feeling so disappointed that your identity has been demolished. Rather than being happy about it, you feel bad. And then along with that is what everybody else is going to think of you now, because they always thought I was this great accomplisher, and now I’m this sickly person who can’t do anything.         

In terms of this identity that we carry around, believe me, without believing and identifying with our thoughts, the whole thing would fall apart pretty easily, into emptiness, into openness, into basic goodness. But it’s the thoughts that are like the bricks and mortar of our personality, that keep it solid and don’t allow us to experience the dynamic, fluid quality.”

The most wonderful reactions I have gotten was when I told Martin the first time met at a youth hostel in Galway. When we met up a few hours after our first conversation, he told me that because he new so little about CFS, he´d gone and read up on it. This complete stranger went to greater lengths than most of my friends at home had done. I was so tired of feeling misunderstood as someone who was just lazy or depressed. I felt so grateful I remember tearing up (thank you again, Martin).

My dear friend Randy posted this a while back. On top from the flattering feeling of being called a genius, I it makes sense to share this in this context:

I’ll just get this quickly out of the way: my friend Siw is a genius. I could spend the next few minutes explaining why this is the case, but I keep hearing “showing is always far better than telling”, so here is just one reason:

“Had some sort of an epiphany earlier today, more a sensation than a statement yet, something to do with this chronic fatigue giving me an inbuilt mechanism that hinders me physically to live a life that is not aligned with my values. It is absolutely impossible to push myself in the wrong direction, cause I get very ill and can't possible move or be active. Pretty neat ;) Medically it is super important for me to stimulate my parasympathetic nervous system by singing, dancing, resting, sleeping, connecting, tea drinking, creativity and love. Even if my spirit knew this, my mind is now tagging along to this beautiful conclusion. I´m guaranteed a wonderful life living in this way.”

In these few lines, she sums up exactly that which i have been struggling to voice over the past few years. More than struggling even, more like drowning in, where my gasping for air is more trying to cling to clarity of any sort and her words were the proverbial lifesaver ensuring I never sink. She has dealt with a different health issue than my issues, but the result is the same. My values are my truth and when I go against them, my body lets me know. When I live the way I know I should, I am not reactive, my body does not corrode from the inside out, my mental health does not suffer.

To conclude: Do I wish I didn´t have to struggle with this? Of course I do! I suspect my life would have been very different if I had not have to slow down. Perhaps I´d still be doing circus, and a lot more traveling and socializing. But this is also true: I love my life. I am grateful that I´ve had the chance to explore other aspects than I had time for when I was pogo-sticking through it. Life feels rich and meaningful and I love the people (and animals) in it. I still go on adventures, I just go at a different pace and take breaks along the way. It`s a slower kind of awesome, and shame has no place in it.

En reise i sjelesorg og mobilisering del 2:

"But the end is reconciliation; the end is redemption; the end is the creation of the beloved community. It is this type of spirit and this type of love that can transform opposers into friends. It is this type of understanding goodwill that will transform the deep gloom of the old age into the exuberant gladness of the new age. It is this love which will bring about miracles in the hearts of men."

- Martin Luther King Jr.

Beloved Community

Den siste dagen av mitt månedslange opphold i California var det helligdag i hele USA. Denne dagen hadde Martin Luther King Jr. feiret sin 88. bursdag dersom han hadde levd. Noen hundre mennesker var samlet på Spirit Rock meditasjonssenter hvor det blant annet ble lest høyt fra Kings´ brev som han skrev da han satt i 11 dager i isolasjon i forbindelse med Birmingham opptøyene (der tusenvis av barn demonstrerte og ble fengslet). Mange amerikanere opplever at landet nå reiser bakover i tid, og at mye at Kings drøm nå ble trampet på. Men gjennom han har de også et bevis i sin egen nyere historie at sosial endring er mulig når man kommer sammen.

King skrev i brevet at det som var helt nødvendig for å skape endring, var det han kalte `beloved community´. I den buddhistiske tradisjonen kalles det `Sangha´. Kan hende er noen av oss så tilfredse i vårt eget selskap at vi søker det framfor utfordringene forbundet med samvær med andre mennesker. Men uten hverandre, og den friksjonen som følger, er det heller ingen vekst. Og vi blir utbrente og ineffektive som agenter for sosial endring.

Martin Luther King Jr var aktivist og en spirituell leder som hadde sitt virke som prest for Dexter Avenue Baptist Church i Alabama. Han var borgerrettighetsforkjemper og sverget til ikkevoldsmetoder inspirert av Gandhis aksjoner i India. Buddhistmunken Thich Nhat Hanh kaller King en `Boddhisattva´. Det er som en hederstittel å regne og omtaler en som ser det som sin oppgave å leve et liv i tjeneste for og med stor medfølelse for alle følende vesener.

Innover + utover = framover

Thich Nhat Hanh er opptatt av at vår spirituelle praksis stopper ikke ved vår egen meditasjon. I forbindelse med Vietnamkrigen mobiliserte han munkene og nonnene i tempelet til å bistå mennesker som trengte hjelp. I forlengelsen etablerte han `Engaged Buddhism´-bevegelsen, som viser til at det er en nødvendig sammenheng mellom å vende blikket innover, for å kunne orientere seg utover. Det ene er ikke helt uten det andre.

Vi går i oss selv og bli oss bevisste hva som foregår i oss av tanker, følelser, fordommer, reaksjoner og å lære oss å ta ansvar for dette. Det er en livslang prosess, og det krever en hel del mot. Det er også slik vi tar ansvar for oss selv i møte med andre. Min meditasjonslærer sier at når vi praktiserer, øver vi på det samfunnet vi trenger og ønsker oss. Ved å sitte stille med oss selv så vi blir mindre reaktive. Ved å praktisere tålmodighet og omtanke med andre, blir vi bedre til å lytte og å ta vare på hverandre. Og det er det jeg har sett rundt meg hele tiden mens jeg har vært her. Folk er opprørte, redde og sinte. Men i de sammenhengene jeg har oppsøkt er de gode på å samles og skape rom sammen der de kan snakke om, ikke bare hvordan de skal håndtere de store følelsene, men også hva hver og en av oss kan gjøre. Det jeg ser rundt meg gir meg håp.

Da jeg kom hit for en måneds tid siden ble jeg litt slått i magen av hvor lei seg alle var. Det jeg ser nå er mennesker som ikke imploderer hjemme i hver sin celle, men som er veldig gode på å ta vare på hverandre. Om det er på en danseklasse hvor vi danser ut alle kroppens spenninger til en mix av Martin Luther Kings sine taler, på Qi gong workshop der vi adresserte hvordan vi kan skape mer fred i verden inni oss og utenfor, i ulike meditasjonssammenhenger eller i en helt vanlig yogaklasse. Jeg møter ulike mennesker som har verktøy og språk for å snakke om det som skjer både på innsiden og utsiden, og ikke minst: sammenhenger å gjøre det i. Jeg reiser herfra i dag, inspirert og motivert.  

Yoga in Action: Om en måned starter andre runde av Yoga In Action. Det er, framfor alt, en mulighet til å utvide vår `Sangha´, eller `Beloved community´ som King så vakkert kalte det. Et felleskap som har som mål å ta vare på seg selv på personlig nivå, hverandre som gruppe og å vende praksisen sin utover for å kunne skape positive endringer i verden forøvrig.

Jeg er stolt og inspirert av å få lede dette arbeidet. Erfaringen med første runde som gikk høsten 2016 var at vi klarte nettopp dette: Å skape en gruppe til å støtte inspirere hverandre og å vokse sammen i.  Vi er nå klare for ny runde. Vi vil ha deg med. Verden trenger deg og alt du er og alt du kan dele. Dette er ikke en tid for å sitte på gjerdet. Bli med.

Finn ut hvor og hvordan her: https://www.hiyoga.no/teacher-training/yoga-in-action/